Hjelper aldersgrense på SoMe?
Etter mitt forrige blogginnlegg om barn og teknologi ble det mye diskusjon på Facebook-siden min om nedre aldersgrense for bruk av sosiale medier. Jeg er enig i at en aldersgrense hadde vært fint, men jeg ser på det som utopisk. Jeg liker å ta tak i problemene der de faktisk ligger.
Foto: Marika Lejon
Snapchat når mange voksne med mindreårige barn. Bildet er tatt fra et event jeg hostet i 2025 hvor Snapchat hadde foredrag for Digitalt Nettverk (Fundraising Norge).
Investerer tungt i teknologisk kompetanse
Kina ligger svært langt fremme innen digital infrastruktur, AI og biometrisk teknologi. Teknologi brukes blant annet på togstasjoner, i betalingsløsninger og sikkerhetssystemer gjennom ansiktsgjenkjenning og andre former for digital identifisering. Ifølge flere medier er Kina også et av få land som i stor grad har klart å håndheve sterke alders- og tidsbegrensninger på digitale plattformer for barn. Men ellers er barn i Kina svært knyttet til teknologi. Kinesiske foreldre investerer tungt i teknologisk kompetanse, fordi det sees som fremtidskapital.
Barn i Kina bruker mye tid på apper og digitale verktøy som anses som «nyttige» for å lære. Mange barn går på robotikk-klubber, AI-kurs, Scratch/Python-undervisning og dronekurs. Samtidig er gaming enormt stort i Kina. Norge kan ikke sammenligne seg med Kina når det kommer til teknologi. Kina ligger svært langt fremme innen digital utvikling og bruk av AI i samfunnet. Norske barn kan i dag mer om teknologi enn foreldrene sine. Og dette gapet kommer til å bli mye større. Fremtidens utdanning vil i stadig større grad handle om digitale ferdigheter, kritisk tenkning og evnen til å forstå og bruke teknologi.
Gapet mellom unge og voksne blir større
Allerede nå ser jeg at helt vanlige organisasjoner tar i bruk AI-teknologi og bruk av agenter i arbeidet sitt, mens andre ikke gjør det. Det skjer store fremskritt på veldig kort tid, og jo lenger man venter med å bruke verktøyene, desto lenger bakpå havner man. De unge har blitt født inn i en digital verden, og har høy kompetanse i å bruke teknologien. Gapet mellom unge og voksne vil bli større for hver dag som går.
Så hva har det å si at vi innfører strengere aldersgrense på SoMe, når barna enkelt finner andre måter å logge seg inn på en plattform på? Mange unge finner ofte måter å omgå digitale begrensninger. Er det ikke da smartere å lære dem de tingene vi er redd for at de skal utsettes for? Hvordan oppdage svindel eller spotte skadelige nettverk. Hvordan beskytte personvern og anmelde trakassering. Lære dem regler for hva som er lov og ikke lov å dele i meldinger.
Barn trenger ikke bare beskyttelse på nett, men også digital kompetanse og opplæring for å kunne navigere trygt i den digitale verden.
Min erfaring er at det er best å gi barna tillit. Og dersom reglene ikke overholdes, tar jeg telefonen. Det skjer svært sjelden. Min eldste datter kommer alltid til meg når hun opplever noe ubehagelig på nett eller blir usikker på noe. Hun har til og med ringt politiet (med oppfordring fra ChatGPT) etter at en gutt trakasserte henne verbalt på Roblox. Politiet ringte meg opp, og det viste seg at de tok saken alvorlig.
For meg er det tryggere at barna vet om farene og vet hvordan de skal takle dem. Heller det enn at de går og holder ting hemmelig for meg fordi jeg ikke har gitt dem lov til å bruke disse verktøyene i utgangspunktet. Datteren min forteller at mange barn ikke får lov til å bruke Snapchat, men bruker det likevel. En aldersgrense vil sikkert hjelpe mange, men de som virkelig vil være på en plattform, vil ofte finne løsninger.
Big Brother
Husker dere reality-serien «Big Brother»? Var realitybølgen en måte å forberede oss på overvåking? Den gang virket konstant overvåkning absurd og underholdende. I dag lever vi i en tid hvor store deler av livet vårt allerede spores digitalt.
Jeg vil avslutte med å si at jeg forstår behovet for aldersgrenser. Samtidig kan biometrisk overvåkning og omfattende digitale kontrollsystemer oppleves som en inngripen i folks frihet. I Kina kan man visstnok glemme igjen en veske og finne den på samme sted en time senere. Noen vil mene det er bra, mens andre er svært kritiske. Spørsmålet er hvem som skal forvalte denne sporbare sikkerheten. Kan de som lager systemene vi bruker omgå reglene? Kan systemene misbrukes?
Kan vi stole på systemene som samler inn all denne informasjonen? Det er mange spørsmål.
Det viktigste for meg er at barna mine er rustet, kritiske, erfarne og selvstendige på nett. I stedet for å gi forbud, velger jeg å gi opplæring i trygg bruk. Det er en del av min oppdragelse.
Kilder:
Om Kina, aldersgrenser og digitale kontrollsystemer
- Nettavisen – Bare Kina har lyktes med aldersgrense i sosiale medier
- BBC – China bans children from playing online games during the week
- The Guardian – Facial recognition and surveillance in China
Om kinesiske barns bruk av teknologi, AI og robotikk
- Xinhua / English News – Robotics education grows among Chinese children
- Rest of World – How AI is shaping childhood in China
- Fortune – China introduces AI education for children in schools
- AP News – Gaming culture among young people in China
